jeg og Olav ble sammen. 15. mai 2015. Det er sant det de sier. Tiden flyr. Jeg føler både jeg har kjent han hele livet, og nettopp møtt han. De sa at ny forelskelses fasen ville gå over etter noen måneder. At sommerfuglene i magen ville forsvinne. Det har ikke skjedd. Det er rart. Men det er også veldig fint og spesielt. Jeg vet det er super klisjé å si, men han er virkelig det beste som har hendt meg.

Jeg var nemlig ganske langt nede bare litt før jeg møtte han, pga. jeg mistet min bestevenninne i selvmord. Han endret det. Fra første stund, fikk han meg til å smile og le igjen. Ikke at jeg ikke gjorde det før jeg møtte han, men jeg hadde lenge problemer med å føle meg ordentlig glad. Han snudde det. Han har gitt og gir meg glede hver dag. Han var mitt lys da jeg bare så mørke. Mitt håp da jeg nærmest ikke hadde noe, og min støttespiller da jeg trengte det. Jeg setter så uendelig pris på deg, og vet ikke hvor jeg ville vært uten deg. Min kjære kjæreste, og store kjærlighet. Jeg elsker deg ♥